Fjellfilmfestivalen er helgen man tar korte turer å lange fester men for oss valgte vi denne gangen annerledes. Været denne helgen var meldt fantastisk så en lengere tur fristet mye. Jeg har snakket om Storen i noen år men aldri turt. Målet før sesongen var å klatre å lede så mye at jeg kunne lede den til neste år men nok en gang så ble det lite klatring dessverre
Har ledet lange 4+/5- ruter i Lofoten men med svasko og sommervær og for tre-fire år siden og kun hatt et par sportsklatreturer pr år etter det. Teknikken og rytmen er veldig rusten. Godt var det da at Anders ville ta oppgaven å få oss opp. Med ble Jonas og Gry. Etter hvert hoppet også Håkon, Rolf og Lukas med
Kom i fin tid til Turtagrø, drakk noen øl med gamle venner å koste oss stort som alltid der oppe. Stemningen er helt ubeskrivelig godt, livet er deiligst der!! Men i tankene var turen så vi la oss tidlig, klokka ble satt på 06.30
Opp bars det etter lang god frokost, humøret på topp og sola var på vei opp bak Skagastølstindene. Turen inn er lang og tok 2.30 til hytta på bandet. Der så vi Storen ordentlig for første gang, den ser fantastisk mektig ut!! Nesten så den henger over deg. Men der opp skal vi altså. Overraskelsen var kanskje at klyvingen opp var så vanskelig, og veldig eksponert for steinsprang på gruppas andre medlemmer. Vi var allerede litt skremte før selve sikringen begynte. Her var steder man kanskje kunne ha sikret for fall hadde blitt stygt. På hjørnet tok vi god lunch for det var et taulag til foran oss, vi valgte likevel annen rute en planlagt. Luckas trakk seg så vi var to taulag og 6 personer. Vi valgte Sydvest veggen og ruten
Første taulengde var den verste, kom meg greit over første crux men andre psyket jeg helt ut. Dette klarer jeg ikke!! Så redd som jeg var nå har jeg aldri vært før, så var det kun oppgaven om å klatre riktig som var fokus, så kun opp. Aldri til siden eller ned. Prøvde igjen, men helt umulig. Ok, laget en løkke av sikringen å sto på den, klasket hånden på hylla å fikk hjelp av Rolf med en hjelpende hånd. Oppe!! Fy flate, her så jeg 7-800 ned i dalene på begge sider å satt på en hylle med glatt fjell på begge sider.
Dette var sykt og rockenroll!! Rolf og Håkon virket også super skjerpet og litt stresset. Stemningen var spesiell. Gry snakket til meg på walkien og eneste hun fikk til svar begge gangene var” jeg har vært SÅ redd” samme hva hun spurte om. Været var fantastisk, supertrøyevær og sol og snøen smeltet enkelt. Så kom Jonas opp å der satt vi å dinglet med bena litt anstreng men super stolte!! Ruta videre gikk bra men graderingen var vanskelig med fjellsko, til og med Anders slet. Å nå toppen var deilig men fortsatt litt redd for rappellene, så jubelen var ikke på topp ennå
. 
Rappelene gikk selvsagt bra men alt tok tid da vi var mange. Vi var beit om tid men vi hadde kontroll. Vi hadde brukt 11 timer til toppen og ned til hjørnet. Nå var det turen ned igjen, den var også vanskelig, de to siste gikk ned i skumringen men månen skinte bra. Snøen var nå hard så turen ned gikk sent da vi måtte rundt, min lykt ble tom for batteri etter full lys ned klyvingen men vi hadde flere. Humøret i gruppa etter breen ble fantastisk, nå var alle faremomenter over, vi hadde klar det. Månen lyste som en sol og det var vindstille. Norges mest kjente og høyeste klatretur og vi hadde ikke valgt letteste rute opp heller. Denne føleslen deler jeg gjerne med andre, den er fantastisk. Man får den kun på en slik tur
. 
Turen ned ble lang, selvsagt slitne men å ha adrenalin så lenge tar på, så jeg ble litt stille en periodeJeg hadde drukket lite da min drikkebag hadde sprukket på veien opp, drakk jevnt men måtte ta av de andre å da blir det mindre, spiste godt nedover å siste timen kom kreftenee tilbake. Følelsen nede var deilig. Så var det bare å skifte å hive seg med på de to siste timene av festen, klokken var nå 01.30. Noen øl med fantastiske venner så var klokken 03.30 og inn i soveposen.
Søndagen ble rolig, det var t-skjortevær og historiene var mange. Jeg er råimponert av meg selv og gjengen. Fy for en opplevelse!! Nå er det bare å trene igjen, nå har jeg tro at sikringsarbeidet er tilbake å psyken sterk nok!! Takk gjengen for en nydelig tur og helg og fantastisk humør under de alle 17 timene turen varte
Hva har jeg lært? Stol på utstyret, jeg klarer alt selv om jeg psyker, ta alltid med øks uanset, jeg kan sikre bare jeg trener på det, putt med svaskoene og ikke kjøp ordentlig drikkesystem (fått nye på garanti men hva hjelper det når du står med vanntrukket sekk og klær)
Flere bilder: http://www.flickr.com/photos/28527521@N08/sets/72157607291893967/
http://www.frikransen.com/multisport
